Trane, fugleart i tranefamilien. Eneste hekkende art i sin familie her i landet. Den er større enn stork, med meget lang hals og lange ben. Den er vanligvis meget sky og har et trompetlignende skrik. I flukten er halsen rett utstrakt, mens den noe mindre gråhegren flyr med s-formet hals. Fjærdrakten er jevnt grå, ofte med noe rustbrun rygg. Halsen er svart og hvit, og hodet har en rød isseflekk. Den hengende, litt strutselignende «halen» består av de forlengede, indre armsvingfjærene. Hekkeområdet er stort sett begrenset fra det nordøstlige Europa til Ural. I Norge hekker den spredt på myrer i Østlandets lavere og høyere skogtrakter til Nordland og dessuten i Pasvik. Enkelte reirfunn er også kjent fra Sørvestlandet og Vestlandet. Har utvidet sitt hekkeområde og økt i antall de siste 20–30 år. Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania. Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i ca. 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder.

Under vårtrekket og den første tiden etter at paret ankommer hekkeplassen utfører fuglene en rituell atferd kjent som «tranedans». Denne innbefatter strekking og bøying av framkropp og hode, slag med vingene og spenstige hopp mens fuglens kraftfulle trompetlignende skrik hyppig høres. Tranedans i små grupper kan observeres overalt langs fuglenes trekkrute, men den best kjente – og mest spektakulære – oppvisningen finner sted ved Hornborgasjön i Sverige, hvor rundt 10 000 traner kan være samlet tidlig i april.